Internasjonal utveksling vs. dørselger.

Jeg satt i hotellbaren i går kveld og var opptatt med å skrive blogginnlegg og lese blogger. Musikken på anlegget var av typen 80- og 90-talls, og rimelig cheezy. En liten gruppe voksne som hadde fått i seg litt å drikke satt ved bordet noen meter unna der jeg satt, og etter hvert hørte jeg at de lot det gå sport i å gjette artistene og sangtitlene anlegget hadde å by på. Men så kjørte de seg fast på en rimelig kjent åttitallssang, og han ene mannen som satt der spurte meg om jeg visste hvem sangersken var. Det gjorde jeg egentlig.. Men jeg huska det ikke der og da, og tilbød meg å finne svaret på Google. Jeg så gjorde, og mannen blei nesten litt imponert over at det bare tok meg max 5 sekunder før jeg kunne fortelle dem svaret. (Det var Tiffany med "I Think We're Alone Now", hvis noen skulle være veldig nysgjerrig.)

Hotellet vi bor på et et typisk kurs- og konferansehotell, ergo er vi flere kurs her samtidig. De voksne hadde tydeligvis også registrert dette, og lurte nå på om jeg var med Fredskorpset. Jeg svarte ja, og så begynte fyren som hadde spurt meg om sangen å spørre i vei om hva dette var for noe og hvor jeg skulle. Vi hadde en liten samtale om det mest overfladiske, til jeg høflig sa at jeg helst ville legge meg. De mente at det jeg skulle (altså dra til Bangladesh) hørtes veldig spennende ut, og ønska meg alt vel. Vi sa god natt, men da jeg var på vei ut slo det meg plutselig at jeg ikke hadde spurt hvorfor de var der - og man er da ikke blotta for manerer, så jeg stilte spørsmålet.

Jeg: Hva driver dere med, forresten?

Fyren: Vi er dørselgere, vi.

Jeg: ..

Jeg: Åja..!

(Jeg skjønte plutselig at den lille stillheten som oppstod før responsen min kom var litt for megetsigende, men det var for seint.)

De: *latter* Ja, det er veldig spennende, det..

Jeg: Eh, ja.. God natt, da.

De: *mer latter*

Det var ikke så mye annet å si.

--

I was sitting in the hotel bar last night busy writing blog entries and reading other blogs. The CD-player was playing music from the 80's and 90's, and the songs were quite cheezy. A small group of adults, who apparently had been drinking a little bit, were sitting at a table a couple of meters away from me. After a while, I registered that they were eager to guess what artists and song titles they heard from the CD-player. When suddenly they struggled to remember a female singer, one of the guys asked me if I knew who it was. I could not remember her either, and offered to Google it. Well, I did, and the guy was actually really impressed because it only took me a maximum of 5 seconds. (It was Tiffany singing "I Think We're Alone Now", I anyone should be extremely curious.)

The hotel we are staying at is a typical conference hotel, which means that they have multiple courses here at once. The adults had obviously taken notice to this as well, and were now wondering if I was with Fredskorpset. I told him yes, and then this guy that asked me about the song begun to ask me what it was that we were doing and where I was going on exchange. We had a short conversation about the superficial stuff, until I politely said that I'd like to og to bed. They thought that my going on exchange to Bangladesh sounded very exciting, and wished me all the best. We said good night, but as I was walking out of the bar it hit me that I had not asked anything about why they were there - and one is of course supposed to be polite, hence I asked the question.

Me: What are you doing here, by the way?

The guy: We are door-to-door salesmen.

Me: ..

Me: ..Oh, OK!

(Suddenly, I realised that the short silence that occurred before I responded was a bit too meaning, but it was too late.)

They: *laughter* Yes, most exciting..

Me: Ehm, yes.. Well, good night, then.

They: *more laughter*

There was really not much else to say.

Våpen, bakterier, stål, giraffer og sjakaler.

Jeg er for øyeblikket inne i den siste av totalt fire uker med forberedelseskurs. De 17 første dagene tilbragte jeg på et sted som heter Aarholt-tunet i Vestfold. Der lo vi, gråt, leika, diskuterte, sov, spiste (masse), drepte veps, slo etter fluer, spilte volleyball (se forrige innlegg..), krangla, lærte, spilte et flyktningrollespill, hadde Global Week med et knippe andre ungdommer og var i det hele tatt innom det meste av følelsesregisteret et normalt menneske har. Disse bildene er bare fra den første uka - den uka der vi prøvde å bli kjent med disse andre skapningene (som vi nå med største selvfølgelighet kaller våre venner). Og så snakka vi en del om våpen, bakterier, stål, giraffer og sjakaler.

--

At the moment, I am in the middle of the last week of four weeks in total with prep course. I spent the first 17 days in a place called Aarholt-tunet in Vestfold. There we laughed, cried, played, discussed, slept, ate (a lot), killed wasps, hunted for flies, played volleyball (hence my last entry), fought, learned, did a roleplay where we were refugees, had Global Week with some other young people, and all in all we experienced more or less every emotion humans are able to experience. These pictures are only from the first week - the week that we were buxy trying to get to know these other creatures (whom we know refer to as our friends without a blink of an eye). Moreover, we talked a lot about guns, germs, steel, giraffes and jackals.

"The Whithe House" til høyre blei etterhvert også kjent som "internettkaféen" - det var der vi hadde tilgang til trådløst nett. ("The White House" on the right was after some time also known as "the internet café" - this was where we had access to wireless network.)

Huset der vi spiste, sang "I wanna thank youuuuu..", hadde disko og satt i auditoriet. (The house where we ate, sang "I wanna thank youuuuu..", had a disco and sat in the auditorium.)

Fotballfanatikerne Ofentse og Vidar. (The football fanatics Ofentse and Vidar.)

Evolusjonsleiken. (The evolution game.)

Lina, en av goCYerne fra 07-08, og Birgitte i bakgrunnen. (Lina, one of the goCYers from 07-08, and Birgitte in the background.)

Trekløveret fra Sør-Afrika; Sam, Ofentse og Nelly. (The three people from South-Africa; Sam, Ofentse and Nelly.)

Ivee og Birgitte med "jentehuset" i bakgrunnen - der alle de kvinnelige goCYerne tilbragte nettene. (Ivee and Birgitte with the "girl house" in the background - the place where all the female goCYers spent the nights.)

Sam og Vidar i "klasserommet". (Sam and Vidar in the "classroom".) De bytter snart plass.. Abeer og Birgitte. (Soon they will switch places.. Abeer and Birgitte.) Nelly er som regel med i alle diskusjoner. (Nelly usually participates in all discussions.) Gunaketu, en av foreleserne våre, og Martha. Her skulle vi bygge det høyest mulige tårnet av lego som kunne støtte et vannglass i minst 30 sekunder. (Gunaketu, one of our lecturers, and Martha. This was an assignement where the object was to built the highest tower out of lego that could support a glass of water for at least 30 seconds.) Abeer, Ivee, Martha, Nune, Narik og Birgitte. Gunaketu, og en annen tidligere goCYer - Ida Marie. (Gunaketu, and another former goCYer - Ida Marie.) Jeg tenker tilbake på første dagen, da Svein* lata som om han var en sau.. Og Yngfrid* som sa "..and you can 'cose' with the 'cheep'..". (I'm thinking back to the first day, when Svein* pretended to be a sheep.. And Yngfrid* that said, "..and you can 'cose' the 'cheep'..".) *Eierne. (The managers.) Gode venner! (Good friends!)

Ofentse og Ivee promenerer bortover gangveien. (Ofentse and Ivee are strolling down the path.)

goCvolleY.

På Aarholt-tunet, der vi var de første to og en halv ukene, spilte vi iblant volleyball for å ikke bli helt inaktive og frustrerte. Her er noen bilder for å vise dere litt hvordan goCYere spiller volleyball.

--

At Aarholt-tunet, where we were staying for the first two and a half weeks, we sometimes entertained ourselves by playing volleyball. Here are some pictures to give you an idea of the goCY way of playing.

Regel nr. 1: Ikke ta i mot ballen på tradisjonelt vis. Her tar Martha et relativt originalt mottak.. (Rule no. 1: Do not receive the ball in a traditional manner. Here, Martha had a quite original way of receiving the ball..) Regel nr. 2: Laget bør ha en som kan ta nesten alle servene, og være sitt eget lag. Narik var rå på å serve. (Rule no. 2: The team should have one player that can do almost all the serves, and be its own team. Narik was a natural when it came to serving the ball.) Regel nr. 3: Personlig touch. Martha og Vidar var gode venner på tross av at de var på forskjellige lag. (Rule no. 3: A personal touch. Martha and Vidar were good friends in spite of them being on different teams.)

Regel nr. 4: Gjør narr av det andre laget. Vidar: "DU!" (Rule no. 4: Mock the other team. Vidar: "YOU!")

Regel nr. 5: Du skal helst la vær å ta imot cirka 50 % av servene. Ivee er livredd for at ballen skal slå henne i svime.. (Rule no. 5: You should try not to receive approximately 50 % of the serves. Ivee is scared to death because the ball might knock her out..)

Se regel nr. 1! Ofentse tok imot ballen isteden for å slå den. (See rule no. 1! Ofentse catched the ball instead of hitting it.)

Se regel nr. 4! Sam var heiagjeng, á la "Bring it on". (See rule no. 4! Sam was a cheerleader, á la "Bring it on".)

"L-o-s-e-r!" "W-i-n-n-e-r!"

Jeg - en goCYer.

Jeg har egentlig ikke tid, men jeg har tid. For nå er det på tide at verden møter disse utrolig fantastiske menneskene jeg tilbringer dagene sammen med. I alt er vi 5 norske og 7 internasjonale goCYere som skal bo i et helt annet land i åtte måneder. To uker har gått siden vi møttes for første gang, og to uker gjenstår før vi spres for alle vinder ut i den store verden.

--

Frankly, I don't have time for this, but I have time for it anyway. Because it is truly about time the world meets these incredible people I'm spending my days with. In total we are 5 Norwegian and 7 international goCYers that are supposed to live in a foreign country for eight months. Two weeks have passed since we first met, and two weeks still remain before we are all going to different places in the world.

goCY 08/09:

Narik, den søte, smilende jenta fra Armenia. Hu skal til Haugesund i Norge. (Narik, the sweet, smiling girl from Armenia. She is going to Haugesund in Norway.)

Birgitte, den livlige og sosiale jenta fra Bergen. Hu skal bo i Palestina. (Birgitte, the lively and social girl from Bergen. She will be staying in Palestine.)

Vidar, han som er med på å spille volleyball når som helst, fra Møre og Romsdal i Norge. Han drar til Sør-Afrika. (Vidar, the guy that is always up for a game of volleyball, from Møre og Romsdal in Norway. He will go to South-Africa.)

Nelly, den veldig sosiale og hyggelige jenta fra Sør-Afrika. Hu skal bo i Oslo. (Nelly, the very social and nice girl from South-Africa. She will live in Oslo.)

Ivee, den nydelige jenta fra Bangladesh. Hu skal nå bo i Buskerud. (Ivee, the beautiful girl from Bangladesh. She will now stay in Buskerud.)

Martha, den utrolig hyggelige og smarte jenta fra Hamar. Hu drar også til Palestina. (Martha, the extremely nice and clever girl from Hamar. She will also be going to Palestine.)

Abeer, den mystiske men søte jenta fra Palestina. Hu skal også bo i Norge, men i Voss. (Abeer, the mystical yet sweet girl from Palestine. She will also live in Norway, but in Voss.)

Sam, min ene romkamerat, som er fra Sør-Afrika. Hu har et spesielt talent for å imitere andre. Vi skal til Bangladesh sammen. (Sam, one of my roommates, who is from South-Africa. She has a special talent for imitating others. We are going to Bangladesh together.)

Kristin, den meget intelligente og koselige jenta fra Sørlandet. Vi skal også til Bangladesh sammen. (Kristin, the highly intelligent and nice girl from the southern part of Norway. We are also going to Bangladesh together.)

Ofentse, den seriøse og smarte fyren fra Sør-Afrika. Han skal til Palestina med Birgitte og Martha. (Ofentse, the serious and smart guy from South-Africa. He is going to Palestine with Birgitte and Martha.)

Nune, den vennlige og engasjerte jenta fra Armenia. Hu skal bo i Oslo sammen med Nelly. (Nune, the friendly and committed girl from Armenia. She will be living in Oslo with Nelly.)

Oppskrift på gode erfaringer.

Det er en måned siden sist jeg skreiv noe her. Grunnen til det er at jeg ikke har hatt så mye å skrive om som er relevant for denne bloggen, men nå har jeg noe - det er bare så vanskelig å skvise det inn! Hvor rart det enn høres ut, så har jeg en travel sommer for tida. Jeg skal skrive mer om hva jeg driver med akkurat nå i neste post.

Hva får du hvis du blander åtte ungdommer som skal på en tidagerstur til Bangladesh, fire unge jenter fra Bangladesh, en stk. banglaHeidi og utfordrende, spennende oppgaver som skal appellere til gruppesamarbeid? Vel, du får fine opplevelser, du lærer om kulturforskjeller, og du lærer at alle har noe å bidra med i ei gruppe. Det er det Challenge Course på Uvdal Camping handler om. En viktig lekse jeg også lærte, er følgende: det er alltid mange løsninger på et problem. Tro meg!

--

It has been a month since my last entry. This is simply because I have not had that much to write about in terms of subjects that are relevant for this blog, however, now I have something - only it is a bit hard to squeeze it in! I know it may sound weird, but I have a busy summer these days. I will tell you more about what I am doing right now in my next entry.

What do you get if you mix eight young people who are going on a trip for ten days to Bangladesh, four young girls from Bangladesh, one banglaHeidi and challenging, exciting tasks that are supposed to inspire you to work in fellowship with others? Well, you will get good experiences, you will learn about cultural differences, and you also learn that each person has got something that makes them important in a gorup. That is what the Challenge Course in Uvdal Camping is all about. I learnt another important lesson, too: there are allways many solutions to a problem. Believe me!