Miljøskada.

Jeg og Kristin har snakka litt sammen. Vi er nok på god vei til å bli banglamiljøskada. Etter åtte måneder i Bangladesh, kommer vi sannsynligvis til å..

- Snakke om folk som befinner seg rett ved siden av oss i god tro om at de ikke skjønner et kvekk av hva vi sier

- Spørre alle vi kjenner hvordan det går hver gang vi møter dem - flere ganger om dagen

- Invitere folk på fest, og på slutten samle alle sammen og holde en formell takketale der vi takker for alles tilstedeværelse

- Slutte å kalle folk ved navn, og heller si "søster", "bror", "tante" eller "onkel" uavhengig av om man er i familie eller ikke

- Leite etter damesetene på bussen

- Telle hvor mange damer det er i gatebildet, særlig om kvelden, og bli overraska over hvor mange som er ute og går

- Forvente at alle kommer løpende for å hjelpe oss hver gang vi står stille på gata i mer enn fem sekunder

- Føle oss usynlige og lite spesielle, og bli lei oss når ingen stopper oss på gata for å spørre hvor vi kommer fra

- Spørre alle som ser ut som utlendinger, "what is your country?"

- Forvente å få gave hver gang vi kommer på besøk til et sted

- Spørre forbipasserende syklister om de vil kjøre oss dit vi skal mot en betaling på cirka 1-2 kroner

- Gå rett ut på gata der vi bor for å vente på at en drosje kommer forbi

- Ta bilder av fremmede folk på gata og tro at det er helt ok, gjerne forvente at de stiller seg opp og smiler

- Ikke automatisk anta at gutter som leier/holder rundt hverandre er kjærester

- Bare spise med høyre hånd (uten bestikk såklart)

- Presisere at vi vil ha kald drikke, ikke normal, når vi er ute på restaurant

- Bli overlykkelige hvis vi får noe annet enn ris til middag

- Begynne å gå i løse bukser og lange tunikaer

- Leve etter banglatid (dvs. at timene bare deles i kvarter)

- Spise middag to ganger hver dag, og le av folk som spiser middag klokka fire

- Bli overraska hvis noen dukker opp til avtalt tid

- Bruke uttrykket "da jeg var i Bangladesh.." i annenhver setning

- Forvente å få utretta max to eller tre ting i løpet av en dag (å gå på postkontoret, shoppe, spise lunsj ute og besøke noen = umulig)

- Bli glad hver gang det er dopapir på doen

- Være veldig skeptiske hver gang det ringer noen med et nummer vi ikke kjenner fra før

- Være stolte hver gang vi går mer enn tohundre meter uten å bruke offentlig transport

- Snakke med sidemannen under foredrag og forestillinger

- Gå over veien uansett om det er masse trafikk og en midtdeler i midten

- Alltid ha med antibac i veska, og bruke det før hvert måltid

Og ikke minst: lure på hvor alle menneskene har blitt av..

--

Kristin and I have spoken a little, and we have found out that we are well on our way to become "environmentally damaged". After eight months in Bangladesh, we will probably..

- Talk about people that are standing right next to us without considering the fact that they might understand what we are saying

- Ask everyone we know "how are you?" every time we meet them - several times a day

- Invite people to a party, and at the end have a closing thank-you-speech where we thank everyone for coming

- Stop calling people by their names, and start saying "sister", "brother", "auntie" and "uncle" no matter if they are family or not

- Search for the ladies' seats on the bus

- Count the number of women walking on the street in the evening, and be amazed because there are so many of them

- Expect somebody to come and ask us if we need any help if we stand still on the roadside for more than five seconds

- Feel inivisble and less special, and become sad because nobody stops to ask us where we are from

- Ask all people that look like foreigners "what is your country?"

- Expect to receive a gift every time we visit a new place

- Ask bicyclers passing by if they would like to take us to our destination against a payment of 1-2 kroner

- Walk straight out on the street where we live and expect a taxi to come by

- Take pictures of strangers on the street, and expect them to pose and smile

- Not immediately assume that boys holding hands are together

- Eat exclusively with the right hand (without knife or fork, of course)

- Stress that we want cold drinks, not 'normal' when out on a restaurant

- Become overjoyed if something else than rice is served for dinner

- Start wearing baggy pants and oversized tunics

- Live by 'Bangla time' (only divide the hour in fifteen and fifteen minutes)

- Eat hot dinner twice a day, and laugh at those who eat at 4 pm

- Be very surprised if somebody shows up on time

- Use the expression "When I was in Bangladesh.." in every other sentence

- Expect to complete two or three tasks in a day at a maximum (to og to the post office, do some shopping, go out for lunch and visit someone's home = not possible)

- Be happy every time there is toilet paper in the bathroom

- Be very sceptical when someone is calling from a number we don't know

- Be proud everytime we walk instead of using public transport

- Talk with the person sitting next to us during lectures and presentations

- Walk carelessly accross the road in spite of heavy traffic

- Always carry antibac in our purse, and use it before eating anything

And, last but not least: wonder where all the people have gone..