closed!

Denne bloggen kommer ikke til å oppdateres mer - se på den som et vindu inn i året jeg var goCY intern i Bangladesh. Her ligger det mange fine minner som jeg vil ta vare på, og jeg er fortsatt veldig banglafrelst. (13.11.10)

--

This blog wil not have any more entries - you may look at it as a window to the year I was a goCY intern in Bangladesh. There are a lot of dear memories in here that I want to keep, and I am still very into Bangladesh. (13.11.10)

28.03.2009

Mursteinproduksjon.


Mursteinsindustrien i Bangladesh sysselsetter 200 000 mennesker, og skal ikke undervurderes i så måte. Men uansett hvor mye jeg tenker på at det er bra folk får jobber, så ser jeg for meg de enorme skorsteinene, som rager like høyt over bakken som et fem etasjers hus. Man ser en hel skog av dem så fort man kommer ut av Dhaka sentrum og ser utover det flate landskapet. Bangladesh lider av mangel på stein. Derfor bruker de sand og gjørme til å lage murstein av, og disse brennes inni noen helt enormt digre ovner som kan holde temperaturer på 1000 grader celsius. Brenselet er tre, noe som det også er mangel på i Bangladesh, og ved å hugge trær mister man sjansen til å bøte på miljøtrusselen denne typen produksjon medfører på grunn av karbondioksidutslipp. Det går an å lese mer her.

Arbeiderne har heller ikke en ideell situasjon, da de jobber lange dager, puster inn mye støv og gjør tungt fysisk arbeid. Omtrent åtte måneder av året er det mange menn som drar fra landsbyene og familiene sine for å jobbe med å produsere murstein, og de resterende fire månedene der regntida legger beslag på Bangladesh, er de hjemme. Den tida de jobber bor de i spesielle arbeidshytter. Sikkerheten for disse hardtarbeidende mennene er heller ikke den beste - jeg har hørt skrekkhistorier om folk som faller ned i pipa og blir brent levende..

--

The brick producing industry in Bangladesh employs 200 000 people, and is not to be underestimated in that sense. However, no matter how good I think it is that people get jobs, I keep picturing these enormous chimneys that are as tall as five storey buildings. You can see a whole forest of them as soon as you come out of the Dhaka city center and gaze at the flat landscape. Bangladesh suffers from lack of rock, and therefore uses sand and mud to make bricks. These are burned in incredibly huge ovens that can hold a temperature of 1000 degrees Celsius. The fuel used is wood, which is also scarce in Bangladesh, and by cutting down trees you lose the chance of minimising the threat to the environment this industry poses because of large emissions of carbon dioxide. If you want to read more, you can do so here.

The workers' situation is not the best either, as they have to work long hours, they breathe in a lot of dust and the work is physically very tough. Approximately eight months a year, the men that work in the brick industry leave their families and stay in very simple houses near their workplace. The rest of the months, when the monsoon comes along, they stay with their family. The safety for these hard working men is not a priority - I have heard some terrible stories about people who fall down the chimneys and thus become burnt alive..

3 kommentarer:

  1. Jeg tror aldri jeg kommer til å venne meg til bilder fra sånne type arbeidsplasser, uansett hvor mange jeg ser av dem.. Huff!

    SvarSlett
  2. Vi her hjemme vet ikke hvor godt vi har det før vi ser sånt som dette. Gang på gang. Vi må fortsette å se sånt og, for det er for lett å glemme, fortrenge, til å ta for gitt alt det gode vi har.

    SvarSlett
  3. stokkefot: I Bangladesh er det menneskekraft som gjelder, og da blir det ofte bæring av materialer og sånt på hodet og dårlig sikra arbeidssteder. Det er ikke moro å se, nei.

    metallicatrollet: Ja. Det var spesielt å være der, så tett på arbeiderne, og så skulle jeg lissom bare ta bilder og dokumentere det hele.. De måtte jo bare jobbe..

    SvarSlett

Skriv av hjertens lyst.

love animals.