Nye bekjentskaper.

Skrevet 3. april på herberget til KFUK i Nepal.

Jeg har fått flere nye bekjentskaper i løpet av de siste fire dagene, og jeg har også stiftet nærmere bekjentskap med et par stykker jeg allerede kjente. For det første fikk jeg et nært møte med herr Gulv på nasjonalkontoret til Bangladesh KFUK da jeg prøvde å forhindre at jeg skulle svime av. Det viste seg at jeg var ganske dehydrert, men jeg kom litt mer til hektene igjen da jeg fikk møte herr O. R. Saltløsning. Altså, herr O. R. S. (la oss kalle han det fra nå av) er en grei kar som bare vil hjelpe deg å overkomme mageproblemene dine. Han inneholder både salt og sukker, og gir deg styrke, men er ikke spesielt snill mot smaksløkene. Derfor er det ofte lurt å søke hjelp hos frøken Sitron. Hun vil kunne dekke over hva enn det skulle være, og er således herr O. R. S. sin uoffisielle assistent.

Faktum er at man ikke kan bli værende i Bangladesh i mer enn tre måneder av gangen hvis man har turistvisum, og sannelig møtte jeg ikke herr Gulv, herr O. R. S. og frøken Sitron dagen før visumet mitt gikk ut. Jeg ville jo såklart fullføre utenlandsoppholdet som goCY Intern, og hadde allerede booka fly tur-retur Nepal for å søke om en måned til så jeg kunne bli i Bangladesh helt til jeg drar hjem 27. april.

Jeg var så glad da jeg 1. april kunne stupe i seng på KFUK i Katmandu, ettersom jeg følte meg rimelig sliten og svak etter reisa. Allikevel var jeg optimistisk på magen min sine vegne - jeg har nemlig tro på å fortelle kroppen at alt er ok, for så å la fru placeboeffekt gjøre jobben. Derfor avlyste jeg ikke avtalen med Marina (ungdomsdelegat for Røde Kors) om å spise middag. Til min skuffelse virka det imidlertid ikke som om forholdet mellom herr Toalett og meg blei nevneverdig svakere.. Magen min oppfordra meg tvert i mot til å ikke slippe ham av syne. Jeg hadde ikke annet valg enn å dra til den bangladeshiske ambassaden dagen etter for å rekvirere turistvisum for en måned, og måtte derfor gjøre et unntak, men etter at det var i orden var jeg flink jente og holdt meg inne på herberget sammen med herr Toalett.

Sjøl om jeg fikk god støtte av herr O. R. S. og frøken Sitron, tok jeg en endelig avgjørelse på at det intime forholdet som hadde utvikla seg de siste fire dagene mellom meg og herr Toalett måtte avsluttes, og det fortere enn svint. I dag fikk jeg en hyggelig herr Doktor til å se på saken, og han introduserte meg for herr og fru Antibiotika. Ved hjelp av dette snille, men aggressive ekteparet, håper jeg å ha slått opp med herr Toalett innen 24 timer. Jeg tror rett og slett ikke det er særlig lurt av meg å bli værende i et så usunt forhold.

--

Written on the 3rd of April at the YWCA hostel in Nepal.

I have gotten thoroughly aquainted with several persons during the last four days. Firstly, I got well aquainted with mr. Floor at the National office of Bangladesh YWCA on Tuesday as I had to lie on him for quite some time in order to prevent myself from fainting. Turns out I was dehydrated, and that is how I got to be aquainted with mr. O. R. Saline. Now, mr. O. R. S. (let us call him that for short) is a friendly guy who only wants to help you with overcoming your stomach problems. He contains both salt and sugar, and gives you strength, but is not particularly nice to your tongue, which is why you can seek help from ms. Lemon. She will cover up whatever bad thing that mr. ORS does.

Right. So, being on a tourist visa in Bangladesh keeps you from staying in the country for more than three months at a time, and as it happened I met mr. Floor, mr. O. R. S. and ms. Lemon on my second last day of valid visa. Because I wanted to finish my stay as a goCY Intern in Bangladesh, I had booked tickets for Nepal in order to get the last month I needed before my flight to Norway on the 27th of April.

Feeling pretty weak and tired, I was so happy to finally crash on the bed in the YWCA hostel in Kathmandu on the 1st of April. Being as optimistic as I am, I believe in telling your body that everything is fine, and that mrs. Placebo Effect will work everything out. Thus I did not cancel my plan to meet Marina (a Red Cross Youth Delegate) for dinner. However, my close relationship with mr. Toilet did not seem to weaken much - my stomach in fact urged me to not let him out of my sight. Still I had to go to the Bangladeshi Embassy to require a one month tourist visa yesterday, and made an exception for this, but after having gotten the visa I was a good girl and stayed put in the hostel with mr. Toilet.

Despite the great support received from mr. O. R. S. and ms. Lemon, I finally decided that having a close relationship with mr. Toilet for four days was more than enough. Something had to be done. I went to see a nice mr. Doctor today, and I hope that I am able to break up with mr. Toilet within 24 hours by the help of a couple called mr. and mrs. Antibiotics. I just don't think it is wise of me to stay in an unhealthy relationship like that.