closed!

Denne bloggen kommer ikke til å oppdateres mer - se på den som et vindu inn i året jeg var goCY intern i Bangladesh. Her ligger det mange fine minner som jeg vil ta vare på, og jeg er fortsatt veldig banglafrelst. (13.11.10)

--

This blog wil not have any more entries - you may look at it as a window to the year I was a goCY intern in Bangladesh. There are a lot of dear memories in here that I want to keep, and I am still very into Bangladesh. (13.11.10)

11.05.2009

Sari.


Først tar man på seg en magekort, figursydd bluse, og så et langt og vidt skjørt med knyting i livet. Sistnevnte skal snurpes så hardt sammen at det nesten gjør vondt. Så skal man begynne midt foran og stappe den ene kanten på det 6 meter langet saristoffet ned i skjørtelinningen en runde rundt, før det skal brettes og foldes og surres, og til sist skal den resterende halvmeteren slenges elegant over venstre skulder. Sikkerhetsnåler er et must for "bideshis" som ikke er vant til å sprade rundt i lange stykker med stoff. Å ta på seg sari, nasjonaldrakta for kvinner i (blant annet) Bangladesh er en kunst. I går hadde jeg på meg min i en konfirmasjon, og fikk da hjelp av mora til mammas kollega, som er indisk. En liten del av meg er blitt bangladeshisk nå.

--

One puts on a short, tailored blouse, and then a long and wide skirt with a string in the waist. This string will be made so tight that it almost hurts. Then one starts to tuck the 6 meter long sari cloth in the skirt one round, before it is folded and wrapped around one's body, and at last the remaining half meter will be thrown elegantly over one's left shoulder. Safety pins is a must for "bideshis" that are not used to wearing long pieces of fabric. To put on a sari, the national dress for women in (among other countries) Bangladesh is an art. Yesterday I wore mine to a confirmation dinner, and got help from my mother's colleague's mother, who is from India. I am also part Bangladeshi now.

Neste gang jeg skal til Bangladesh tar jeg med meg Maia lillesøster! (Next time I am going to Bangladesh I'll bring my little sister, Maia!)

4 kommentarer:

  1. nei nei NEI! :p Du må ikke legge ut sånne bilder av meg på nettet. Skal jeg si deg hvorfor?
    Here it goes:
    1. cowboy-Laila sveis
    2. nedenfra og opp bilde - jeg ser ut som en to-tonns elefant med mageproblemer.
    3. Jeg er BLEIK !
    Der har du 3 gode grunner til å fjerne det.

    Også skjønte du sikkert at det var Maia som sa det her, ettersom jeg har sagt akkurat det samme før. Da har vi en deal? :D

    SvarSlett
  2. Maia.
    Du har ikke cowboy-Lailasveis, det er håret ditt, og det er helt fint. Du ser aldeles ikke ut som en elefant - jeg kan egentlig ikke skjønne hvordan det skulle være fysisk mulig for en som er så lang og slank som deg.. Og at du er bleik - det er da sørenmeg jeg også. Det er huden din. Veit du hvor mange jenter i Bangladesh som bruker bleikekrem for å bli lysere i huden? De misunner oss som søren.

    SvarSlett
  3. Du skjønner hva jeg mener! :P

    SvarSlett
  4. Hei Heidi,
    Kom over sidene din da jeg søkte på "maia bangladesh". Jeg arb. pt. i Bangladesh, med utv. hjelp. Har vært her siden midt i august og drar hjem (til Kr.sand) i slutten av måneden. Jeg er Team Leader for en sluttevaluering av et stort CARE prosjekt om matvaresikkerhet. Den neste fasen av prosjektet, som planlegges nå, heter "Maia" (ev. "Maya" - usikker på stavemåten som er valgt). Så derfor altså at jeg fant fram til deg. Bilder fra mitt arbeide er her: www.flickr.com/supras (Navnet på firmaet mitt er Supras Consult), og på Facebook profilen min.
    Hilsen Lars Søftestad

    SvarSlett

Skriv av hjertens lyst.

love animals.