En tur rundt i byen.

Så fortell ikke meg at du er ensom

og at solskinn aldri når frem til deg,

kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen,

så vil du snart forstå at du tar fullstendig feil

- Finn Kalvik, "En tur rundt i byen"

Da Kristin og meg sin tredje dag her i Dhaka opprant, hadde vi lyst til å komme oss litt ut og se mer av byen. Vi hadde avtalt med ei vi kjenner fra før (møtte henne på Global Week i august), Andora, sånn at vi hadde en som var kjent og kunne ta oss med ut. Vi endte opp med å ta en såkalt CNG, en slags taxi på tre hjul, til det største kjøpesenteret i Bangladesh - Bashundara City. Der fant vi dusinvis med klesbutikker, og siden vi trengte litt mer "basic" ting (tannkrem og q-tips..) også, var det lurt å dra dit. Der finner man stort sett alt man trenger. Når jeg får mer lommepenger skal jeg kjøpe en grønn salwar kameez jeg fant der, men jeg hadde bare med meg rundt 800 taka, og den kosta vel omtrent dobbelt så mye. 100 taka er 10 kroner, så det er ikke snakk om mye penger, men vi har blitt råda til å ha med så lite penger som mulig når vi går ut. Det er mye veskenapping og annen kriminalitet, så her gjelder det å ta sine forhåndsregler..

Andora var snill nok til å følge oss tilbake til YWCA i en CNG, før hu dro hjem til seg sjøl (hu bor egentlig rett ved kjøpesenteret..). Etter lunsj hadde Dilip, en av de ansatte her, lovt å ta oss med til parlamentet, og så sa han at han hadde en overraskelse. Parlamentet i Bangladesh er DIGERT, mye mye større enn Stortinget ved Karl Johan i Oslo.. Man kan ikke komme innenfor gjerdene hvis man ikke er ansatt, så vi måtte nøye oss med å betrakte det på avstand. Etterpå fortsatte vi å gå, vi måtte blant annet krysse en ganske trafikkert vei. Det var en smule skummelt. Etter hvert bestemte Dilip seg for at vi skulle fortsette via rickshaw, så vi pressa oss på alle tre. Tenk det - én rickshaw walla (han som sykler) som drasser på alle oss tre! Jeg har til og med sett en rickshaw med hele familier på.. 4-5 stykker. Ganske utrolig.

Turen med rickshaw var humpete, men veldig sjarmerende. Jeg liker det! Vi snirkla oss inn i noen smale gater, der det bare var mennesker og rickshawer. Det viste seg at vi befant oss i et boligområde, og Dilip sa han skulle ta oss til et marked. Men han løy.. Plutselig kom vi innafor en port, og i døra stod det en kjempenydelig og smilende dame som tok oss imot. Jeg tenkte, "for et rart marked..", helt til jeg skjønte at det faktisk var hjemmet til Dilip. Han tok oss virkelig på senga! Dilip og hans kone Ruma har to barn, ei jente på 8 år og ei på 8 måneder. Ruma er husmor og lærerinne på en gang - de har tre gutter hjemme hos seg som får ekstraundervisning for å komme inn på de bra skolene. Joti, den eldste jenta, var veldig flink i engelsk, og vi kunne snakke en del med henne. Vi fikk noe som likna en del på risengrynsgrøt - melk, ris, sukker og kanel - og i tillegg fikk vi pannekaker fylt med kokos. Utrolig nydelig mat.

Etter å ha vært på besøk hos familien en stund gikk Dilip, Ruma, Joti, Kristin og jeg ut. Vi skulle til en elvepark rett i nærheten, og tok rickshaw. Jeg satt med Ruma i den ene, og prøvde å ta bilder mens vi kjørte. Ikke enkelt. Elveparken bestod av en kunstig laget elv, en sti, og trær. Det var veldig fint å bare vandre langs bredden. Når det blei mørkt fulgte Dilip oss tilbake til YWCA i en rickshaw, og nå har vi bare spist middag og sittet og vært sosiale med Linnet og Mary - to av de andre gjestene her.

--

So how can you tell me you're lonely,

And say for you that the sun don't shine?

Let me take you by the hand and lead you through the streets of London

I'll show you something to make you change your mind

- Ralph McTell, “Streets of London”

When Kristin and I woke up to the third day here in Dhaka, we wanted to get out and see some more of the city. We had arranged to meet a girl that we know from before (met her at the Global Week in August), Andora, in order to get someone that knew the area to take us out. We ended up taking a so-called CNG, a kind of taxi on three wheels, to the biggest mall in Bangladesh - Bashundara City. We found dozens of clothing stores, and because we also needed some "basic" things (toothpaste and q-tips..), it was a good idea to og there. You can find just about everything you need in this mall. When I get more pocket money, I will buy a green salwar kameez that I found, but I only brought around 800 taka, and I think it was almost twice as much. 100 taka is 10 kroner, thus it is not much money we are talking about, but they advise us to bring as little money as we can when we og out. There is a big problem with bag snatching, which means that one has to take certain precausions..

Andora was kind enough to follow us back to YWCA in a CNG, and after that she went home (she lives nearby the mall..). After lunch, Dilip (one of the employees here) had promised us that he would take us to the Parliament, an he also said he had a surprise. The Parliament in Bangladesh is HUGE, much bigger than our parliament in Oslo.. It's not possible to enter the gates unless you are employed there, so we had to keep our distance. Afterwards we kept on walking, we even had to cross a road with heavy traffic. It was a bit scary. After some time Dilip decided that we would take a rickshaw to continue our journey, and so we squeezed in all three of us. Imagine - one rickshaw walla (the one that rides the bike) that has to have all those people as "baggage"! I have even seen rickshaws with hole families with.. 4-5 passengers. Pretty amazing.

The rickshaw ride was bumpy, but very charming. I like it! We made our way in to some narrow streets, where there were only humans and rickshaws. As it turned out, we were now in a residencial area, and Dilip told us he would take us to the market. But he lied.. All of a sudden we came inside this gate, and in the dorrway a beautiful and smiling woman welcomed us. I thought, "what a strange market..", until I relised that this was in fact Dilip's home. He really caught us off guard! Dilip and his wife Ruma have two children: a 8 year old girl, and a 8 months old girl. Ruma is staying at home doing housework at the same time as she is giving three boys some tutoring. Joti, the oldest daughter, was very clever in English, and we were able to talk quite a lot with her. We got some food that reminded us of rice porridge - milk, rice, sugar and cinnamon - and additionally we got pancakes stuffed with coconut. Delicious food.

After visiting their home for a while, Dilip, Ruma, Joti, Kristin and I went out. We were going to a canal park nearby, and went by rickshaw. I was sitting with Ruma in one of them trying to take photographs as we were riding. Not an easy task. The canal park consisted of an artificial river, a path and trees. It was very nice to just be walking alongside the "river". When the darkness came, Dilip went with us back to the YWCA by rickshaw, and up until now we have been eating dinner and socialising with Linnet and Mary, who are staying here as well.