Statusoppdatering.

Dette skreiv jeg på søndag, dagen før jeg blei sjuk, og planene (se nedenfor) gikk litt i vasken:

Den rosenrøde skyen jeg var på den første uka har dalt litt ned i virkeligheten. Men ikke så langt ned at jeg har uhelbredelig hjemlengsel, ikke så langt ned at jeg er møkklei ris, og hvertfall ikke så langt ned at jeg ikke holder meg flytende. Jeg savner noen ting mer enn andre, da. Trådløst og raskt nett for eksempel - en smule frustrert over nettet her nede til tider, og at jeg ikke får oppdatert bloggen så ofte som jeg vil, eller at jeg ikke får holdt tritt med e-mailing. Jeg savner også friheten ved å bo i et relativt trygt land som Norge faktisk er. I Bangladesh har man aller verst odds hvis man er jente og utlending, og de sier ofte til oss at vi ikke burde bevege oss ute etter solnedgang. Og så savner jeg et sunt og balansert kosthold - her går det stort sett i ris, dhal ("saus" kokt på linser som man har oppå risen), poteter og litt grønnsaker (jeg for min del spiser jo ikke kjøtt). Vi får sjelden friske grønnsaker og frukt. Da må vi gå på markedet sjøl.. Og frokosten - stekt egg og hvitt brød eller noe annet med raske karbohydrater hver eneste morgen - er jo ikke så fryktelig sunn, den heller. Bengalere er forferdelig glad i sterke, feite/frityrstekte og ultrasøte ting, ergo er det stort sett det vi spiser. Magen min er vant til masse knekkebrød, grønnsaker, frukt og melkeprodukter..

Dagene begynner å bli mer strukturerte nå. Jeg har så vidt kommet i gang med "jobben" min på Dhaka YWCA, mens Kristin har blitt sysselsatt på nasjonalkontoret (bygningen der vi bor). Vi har også fått sett oss litt mer rundt, og føler oss nå rimelig greit kjent i nabolaget her. På grunn av Ramadan og alt som følger med er det noen ganger at ting ikke går helt som planlagt - trafikken går i stå til bestemte tider på døgnet fordi folk skal på jobb/hjem og be/hjem og spise. Eid, avslutningsfesten er heldigvis ikke lenge til, så forhåpentlig blir ting litt lettere da. Saken er nemlig at Dhaka Y gjerne ville ha meg inn i klasserommene på skolene deres, men fra 16. september er det ferie akkurat som vi har juleferie.. Skolene stenges, og de må finne andre ting jeg kan gjøre. Jeg skal dermed få skikkelige banglatimer med ei ung jente som heter Dorin, og jeg skal hjelpe dem med å lage en ny og oppdatert brosjyre. Dessuten kommer bangladelegasjonen snart (27. september), og jeg skal involveres i planlegginga av det.

Siste nytt til slutt. Søndag 14. september kom det to solidaritetsettåringer, Karin og Anette, som skal være her i tre måneder. Sam kommer også veldig snart, goCY Intern nummer tre til Bangla. Tirsdag-torsdag skal vi fire norske jentene til Comilla YWCA - jeg veit ikke helt hva vi skal der, men det blir jo spennende! Jeg skriver dette søndag kveld (jeg syns det er så fryktelig rart å venne seg til at søndag er første dagen i uka - her er fredag helligdag og lørdag fridag..), og imorra er planene at jeg og Dorin skal til New Market og shoppe bøker til banglatimene mine, og så har jeg tenkt meg litt på shopping. På ettermiddagen skal jeg på møte med ungdommene i Dhaka Y, og en eller annen gang må jeg vel pakke til Comilla.. Jeg kjeder meg ikke, for å si det sånn. Bangla er kult!

--

I wrote this on Sunday, before I got sick and the plans (see below) went down the drain:

The pink cloud I was on the first week has descended a bit down to reality. But not towards incurable homesickness, not towards being totally sick of eating rice, and certainly not towards not keeping afloat. However, I miss some things more than others. Wireless and fast Internet for example - a bit frustrated because of the speed here at times, and that I am not able to update my blog as often as I wish to, in addition to the fact that I can't keep up with the e-mailing. I also miss the freedom of living in a reatively safe country like Norway. In Bangladesh your odds are pretty bad being a foreigner and a female, and they always tell us that we should be indoors after sunset. Moreover, I miss a healthy and balanced diet - here the usual food is rice, dhal ("sauce" made of lentils eaten together with the rice), potatoes and some vegetables (I don't eat meat). Fresh fruits and vegetables are rarely served. If we want that, we have to og to the market ourselves.. And the breakfast - fried eggs and white bread or something else with fast carbos every morning - is not too healthy, either. Bengalis love spicy, fatty/fried and extremely sweet things, which is why this is what we are eating. My stomach is used to a lot of brown bread, vegetables, fruit and dairy products..

The days are becoming more structured now. I have barely started my "work" in Dhaka YWCA, while Kristin has been put to work in the national office (the building in which we are staying). Secondly, we have become more familiar with the neighbourhood. Because of the Ramadan and all that goes with it, things won't always work out according to the plans we make - the traffic is crazy at certain times in the day due to people going to work/home to pray/home to eat. Eid, the afterparty, is fortunately happening pretty soon, so hopefully things will change for the better then. The truth of the matter is really that Dhaka Y wanted me in their classrooms in their schools, but 16th of September onwards all the schools are closed because of their holiday. Therefore, they have to keep me busy in other ways. I am going to have Bangla lessons with a young girl named Dorin, and I will assist them with the making of a new and updated brochure. In addition, the delegation from Buskerud, Norway will be coming soon (the 27th of September), and I'll be involved in planning their visit.

Lastly, I'll give you the 411 about what is going on. Sunday the 14th of September, two CFCs - Karin and Anette - came from Norway. They will stay for three months. Sam is also arriving very soon, she is the third goCY Intern this year that is going to Bangla. Tuesday to Thursday the Norwegian girls will go to Comilla YWCA. I have no idea concerning what we will be doing there, but I'm sure it will be a nice trip! I'm writing this Sunday evening (I find it awfully hard to adjust my brain to the fact that Sunday is the first day of the week - here, Friday and Saturday make up the weekend..), and tomorrow the plan is that me and Dorin will be going to New Market for buying books that we need for the lessons. I also have in mind to do some personal shopping, and in the afternoon I have a meeting withthe youth of Dhaka Y, plus I have to find time for packing my stuff since I will be leaving for Comilla the next day. I am really not bored, to tell you the truth. Bangla rocks!