Og vannet sa: "Schluuurp!"

Å bo i Bangladesh åpner øynene mine på mange måter. En av måtene er at jeg skjønner at samfunnet ikke alltid går så knirkefritt som i Norge, der jeg tar ting som kaldt (drikke)vann fra krana, trådløst nett i hele huset og det at bussen kommer helt for gitt. Hvis det ikke er et fryktelig tordenvær har vi som regel strøm, og hvis ikke mamma og Maia (søstra mi) har dusja før meg er det varmt vann. Dessuten har man "råd til" å forsove seg så mye en dag at man ikke rekker å dusje før man må fyke av gårde. Det er ikke så farlig. Her er bare det å legge seg om kvelden en omstendelig affære for min del. Det er flere ting jeg bør huske på for å få en mer behagelig morgenstund. Å "skru på" varmtvannet er vel den viktigste av dem, men for ikke å klø meg i hjel og få malaria eller dengue burde jeg prøve å huske å sause meg nøye inn med MyggA på armer og bein. For ikke å våkne hutrende eller svettende er trikset å sette på air condition og la den stå på en time eller så før jeg planlegger å legge meg. Så kan jeg skru på takvifta, og våkner i en behagelig temperatur neste dag. Før jeg endelig legger meg til å sove sørger jeg for at myggnettingen er godt stappa under madrassen på alle fire sider.

Neste dag, når alarmen på mobilen ringer, må jeg bakse meg ut av myggnettingen (som jo er pakka innunder madrassen), og hvis varmtvannsbryteren er på er det utsikter til en behagelig dusj. Hvis vannet funker, da. En gang opplevde jeg at det bare sa "shcluuurp..", og så var det ikke mer vann. Så der stod jeg, med shampoo i håret, og var en smule rådvill. Jeg var på nippet til å ta det kokte drikkevannet som vi får på flasker, og bruke det til å rense håret for shampoo, men heldigvis kom vannet på mystisk vis (og med samme lyden - "SCHLUURP!") etter noen minutter. Det er også spennende å se om doen funker (da mener jeg om den har lyst til å dra ned eller ikke).

Det å komme seg fra A til B, som jeg har skrevet om allerede, er også et punkt som bør tas med. Hvis man har en avtale, som for eksempel at man skal på banglakurs klokka 8 i en annen bydel (helt tilfeldig valgt case, selvsagt), er det jo litt greit å komme tidsnok. Siden vi ikke-banglere blir råda til å holde oss milevis unna lokalbussene, er CNG et transportmiddel vi bruker mye. I Norge ville vi sannsynligvis sett på buss- eller togtabellen, og planlagt å ta bussen/toget klokka da og da. Bangladesh er et samfunn mer preget av spontanitet og avslappethet enn Norge, vil jeg påstå, og dermed er transporten deretter. Noen ganger får man vinka på en tom CNG etter 17 sekunder, andre ganger kan det ta et kvarter. Man kan altså ikke tenke, "i går dro vi 20 minutter før, og rakk det akkurat - da gjør vi nok det i dag også". For i dag kan det hende at det tar en time. Kanskje man sliter med å få en CNG, kanskje det er trafikkork som står bom stille, eller kanskje alt går som fot i hose og man kommer ti minutter for tidlig.. Man veit aldri.

Jeg nevnte dusjing - og det er virkelig et mye større problem hvis jeg forsover meg lenge nok til at å dusje er out of the question hvis jeg vil rekke avtalen min. Jeg må dusje hvis jeg bare har tatt en liten tur rundt i nabolaget.. En skulle tro at jeg hadde hatt to timer hard styrketrening, sånn som svetten renner nedover ryggen etter bare en halvtimes gange. Det å dusje er dermed en obligatorisk del av morgen- og kveldsritualet, og fortsatt går man rundt cirka 82 % av dagen og føler seg svett og ekkel.

Jeg er av den oppfatning at alt har sin sjarm. Sjøl om jeg noen ganger glemmer å skru på bryteren for varmtvann, dusjer jeg i kaldt vann og tenker at, "jeg kommer i det minste til å sette stor pris på å slippe å tenke over alle disse tingene når jeg kommer hjem igjen - kanskje jeg til og med kommer til å savne de kalde dusjopplevelsene og den uberegnelige trafikken". Kanskje.

--

Living in Bangladesh is opening my eyes in many ways. One of these ways is that I understand that society is not always a smooth system like in Norway, where I take things like cold tap water (that you drink), wi-fi coverage in all rooms of my house and the fact that the bus will come, for granted. As long as there's no heavy thunder, we usually have electric power, and as long as my mom and Maia (my sister) didn't shower right before me, there is hot water. Besides, you can always survive having overslept so much that you didn't even have time for a shower before you ran out the door. It's no big deal at home. Here, on the other hand, even going to bed is complicated and demands some presence from my practical sense. There are several things I should remember to have a more pleasant morning the day after. To "switch on" the hot water is probably the most important thing, however, not to be driven carzy by itching and hence get malaria or dengue fever I should also use anti-mosquito roll-on on my arms and legs. To avoid feeling too cold or too hot, the clue is to turn on the AC and let it do it's job for an hour or so before the time I'm planning to og to bed and sleep. Then, I turn on the fan, and waking up is quite comfortable the next day. Finally, before I og to sleep, I make sure to stuff the mosquito net thoroughly under my mattress on all four sides.

The next morning, when my alarm goes off, I have to fight my way out of the mosquito net (that is currently tucked under my mattress), and if the switch for hot water was turned on the previous night, I have a pleasant shower ahead of me. If the water comes, that is. Once I experienced that the shower just went "schluuurp..", and the water disappeared. So there I was standing, with shampoo in may hair, and did not really know what to do. I was just about to grab some of the boiled drinking water that we get in bottles, in order to rinse my hair for shampoo. Luckily, the water returned mysteriously (and with the same sound - "SCHLUURP!") after a couple of minutes. Another interesting thing is to find out whether the toilet will work or not (whether it feels like flushing today or not).

Going from A to B, a topic I've written about before, is also an aspect worth mentioning. If one has an appointment, like for example that one has to go to Bangla class at 8 AM in another part of town (I picked a very random situation, of course), it would be nice to be on time. Since they have advised us non-Bengalis to stay away from the local buses, CNG is a mode of transport frequently used. In Norway we would probably have had a look at the bus or train schedules, and planned to catch the bus/train at a certain time. Bangladesh, however, is a society characterised as more spontaneous and relaxed than Norway. Thus, the way people go by public transport differs between the two countries. Sometimes you get a CNG after 17 seconds, but other times it could take 15 minutes.Therefore, one is unable to comparetwo days - "yesterday, we left 20 minutes in advance, and we just made it - OK, we'll do the same today". This is simply because what took you 20 minutes yesterday may take you one hour today. Perhaps getting a CNG is hard, there is a tremendous traffic jam, or maybe you'll be lucky and get to your destination 10 minutes early..You never know.

I mentioned showering - and it really becomes a problem if I get up way too late in the morning and showering is out of the question if I want to make it to my appointment on time. Just taking a walk around the neighbourhood is enough - I have to shower when I get back.. If you didn't know better, you'd probably mistake my sweatty appearance for me having had a har workout at the gym. It's just running down by back after halv an hour with walking. Showering is a compulsory part of the morning and evening ritual, and still I walk around feeling sweatty and disgusting about 82 % of the day.

I think that most things have their charm. Even if I forget to "turn on" the hot water, I just shower in cold water while thinking, "at least I will apprechiate not having to think about all these things when I return to Norway - maybe I will actually miss the cold showers and the unpredictable traffic". Perhaps.