Det har tatt helt av.

Det har gått fra å være et lokalt opprør i Dhaka til å nærme seg en landsdekkende krise. Til tross for at en delegasjon fra Bangladesh Rifles (BDR) i går møtte representanter fra regjeringen for å snakke om mulig våpennedleggelse, førte ikke dette fram. I dag starta skytinga igjen i Dhaka rundt klokka 12 lokal tid, og det er kommet meldinger om at andre BDR-enheteri Bangladesh er i opprør også. Blant annet er det meldt om skyting i Sylhet og Chittagong. Soldatene i BDR krever bedre lønn, mer matrasjoner og mer ferie. De er misunnelige på de ordinære hærstyrkene, som får delta i FNs fredsbevarende styrker, noe det visstnok er en del penger i.

Nå ser ikke statsminister Sheikh Hasina annen råd enn å gå til drastiske tiltak. Via bangladeshiske TV-kanaler har folk som befinner seg innenfor en radius på 3 kilometer blitt råda til å evakuere husene sine, og det er stridsvogner i gatene. BDRs hovedkvarter i Dhaka er nå omringa av tusenvis av soldater og politifolk. Folk holder seg ellers innendørs - her på KFUK har vaktene ved porten vår fått beskjed om at jeg og Sam ikke får lov å bevege oss ut uansett hva, og Kristin sitter fortsatt fast i Comilla (som ligger et par timer unna med bil). Hele kontoret her på National skulle egentlig på den årlige pikniken i morra.. Den er avlyst.

Det er forskjellige tall som foreligger hva omkomne angår - de høyeste tallene sier omkring 100 mennesker, mens de laveste ligger på bare et par stykker. Da vi hørte om det første sivile dødsfallet i går blei både Sam og jeg opprørte - en rickshaw wallah.. Sannsynligvis en veldig fattig mann med en familie å fø på. Nå har de mista en far, en ektemann og pengene de antagelig trengte for å overleve. I tillegg dør BDR-soldatene - for hva? Dårlige arbeidsvilkår. For å hindre at mytteriet sprer seg ytterligere har man nå stengt av mobilnettet, melder NRK.

Mormor ringte for å spørre om jeg hadde det bra, og det har jeg. Mamma er også bekymra. Jeg er helt trygg der jeg er, og det er ingen grunn til å være redd for meg. Jeg er derimot redd for hvordan dette kan utvikle seg..

--

The situation has gone from being a local revolt in Dhaka to what I would almost refer to as a national crisis. In spite of the fact that a delegation from Bangladesh Rifles (BDR) yesterday met with government representatives to talk about a possible surrender of arms, this did not help. Today the shooting started again in Dhaka around noon local time, and there have been reports that other BDR units in Bangladesh have joined the violence. Shooting has occurred in some places, like for example Sylhet and Chittagong. The soldiers in the BDR are demanding higher salaries, better food rations and more holidays. They are envious of the army, which is allowed to participate in the UN peacekeeping forces and therefore gets more money.

Prime Minister Sheikh Hasina now sees no other option than to take more drastic actions. Via Bangladeshi news channels, people within a radius of 3 kilometres have been asked to leave their homes, and tanks are now driving in the streets. BDR's headquarters in Dhaka is now surrounded by thousands of soldiers and policemen. People in general are staying indoors - here at the YWCA the guards have been told not to let me or Sam go out no matter what, and Kristin is still stuck in Comilla (a few hours by car from here). The whole office here at National was supposed to have their annual picnic tomorrow.. But that has now been cancelled.

Different numbers are circulating in terms of casualties - the highest numbers say about 100 people, but the lowest say only a few. When we heard of the first civilian who died yesterdayboth Sam and I were very sad - a rickshaw puller.. Probably a very poor man with a family to feed. Now they have lost a father, a husband and the money they most likely needed to survive. Additionally, the BDR soldiers are dying.. For what? Bad working conditions. To stop the mutiny from spreading more, an official said that they have shut down the mobile network.

Grandmother called me on the phone to ask if I were ok, and I am. My mother is also worried. I am safe where I am, and there is no reason to be afraid. I, on the other hand, am afraid of what is going to happen next..

Read more:
Al Jazeera - Bangladesh mutineers face ultimatum
BBC - Bangladesh PM threatens mutineers