Annerledesjul.

Jula mi i Nepal starta med en norsk julegudstjeneste 4. søndag i advent. Den fant sted på den norske ambassaden, og heldigvis for meg var det en hjelpsom nepaleser på bussen som hjalp meg å finne veien dit. Jeg sang henført med på "Mitt hjerte alltid vanker" og "Deilig er jorden", og spiste Smørbukk og julekaker med stor takknemlighet samtidig som jeg skravla med andre nordmenn som befinner seg i Katmandu. Jeg møtte blant annet May Britt som bor her med familien, og jeg møtte Sigrun, Marianne og Kristin som også er utenlands med støtte fra Fredskorpset. May Britt var så snill å invitere meg på julemiddag hjemme hos dem på julaften. "Supert," tenkte jeg, "så blir det jul i år også!"

--

My Christmas in Nepal started with a Norwegian Christmas service the 4th Sunday of advent. It took place at the Norwegian embassy, and lucky for me a helpful Nepali guy on the bus helped me find the way. I sang the Christmas songs with all my heart, and ate Norwegian candy and Christmas cookies with great gratitude while speaking to other Norwegians that are in Kathmandu. Among others, I met May Britt, a woman that lives here with her family, and Sigrun, Marianne and Kristin that are also abroad by the support of Fredskorpset. May Britt was kind enough to invite me for Christmas dinner in her home on Christmas Eve. "Great, " I thought to myself, "the Christmas is saved!"


Å våkne opp på julaften til strålende sol, skrikende unger nede i hagen og et helt snøfritt landskap var (skal jeg være helt ærlig) litt deprimerende. Det var akkurat som en hvilkensomhelst annen dag i Nepal. Vannet i dusjen var fortsatt kaldt, og frokosten var den samme som den er hver dag. Det hang ingen julestrømpe på døra mi som hadde blitt betydelig tyngre i nattens løp, og ikke kunne jeg gremmes over at jeg måtte dra midt i "Tre nøtter til Askepott" for å synge med TenSing i kjerka. Men jeg møtte opp hos May Britt med familie presis klokka tre, klar for å få i gang noe som likna litt mer på julaften. Vi var en hel liten forsamling nordmenn der ute på verandaen som spiste julemiddag sammen. Alle var enige om at maten var kjempegod, og jeg spiste så mye dessert at jeg fikk vondt i magen. Akkurat sånn som det skal være. Lykken var imidlertid fullkommen da vi fikk servert kaffe, kransekake, kakemenn, pepperkaker og Freia melkesjokolade. Klokka seks dro alle på en internasjonal julaftengudstjeneste på British School.

--

Waking up on the 24th of December with the sun shining, crying babies in the garden and a snowfree landscape was (to be honest) a bit depressing. It was just like any other day in Nepal. The water in the shower was still cold, and the breakfast was the same as it is every day. No Christmas stocking heavy with candy was hanging on my door, and I could not be irritated by the fact that I had to leave in the middle of watching "Three nuts for Cinderella" because I had to go and sing with my TenSing group in church. However, I came to May Britt's place at exactly three o'clock, ready to get the Christmas started. We were a whole little congregation of Norwegians who were having Christmas dinner on their veranda. Everyone agreed that the food was very tasty, and I ate so much dessert that I got a stomach ache. Just like it should be. The real Christmas feeling, however, came upon me when it became dark outside, and we got coffee, Christmas cookies, gingerbread cookies and Freia milk chocolate. At six o'clock, everybody went to an international Christmas Eve service held at British School.

Dårlige utsikter til snø på julaften.. (No snow this Christmas..)

May Britt, som redda jula. (May Britt, who saved my Christmas.)


Første juledag tilbringes vanligvis hos mormor og morfar med kalkun, kaker og kaffe. I Nepal er 25. desember den store dagen, akkurat som i USA og mange andre steder, og den feires med kirken/menigheten som ramme. Sam og jeg blei invitert av Jyoti, ungdomskoordinator i YWCA, til å komme og se deres julearrangement. Det var en diger forsamling på mange tusen kristne nepalesere, og programmet fra scenen var veldig langt og fullt av kulturelle innslag og sang.

--

My Christmas Day is normally spent at my grandparents' house with turkey, cakes and coffee. In Nepal, the 25th of December is the big day, like in the USA and many other countries, and it is celebrated with the members of one's church. Sam and I were invited by Jyoti, the Youth Coordinator in the YWCA, to come and join their Christmas programme. Thousands of Christian Nepalis were there, and the programme on stage was very long and filled with cultural performances and singing.

Jyoti, ungdomskoordinatoren. (Jyoti, the Youth Coordinator.)


Samme kveld hadde jeg lyst til å teste en norsk juletradisjon på beboerne på YWCA, og jeg hadde skaffa melk, ris, kanel, sukker og smør for anledningen. Jeg hadde imidlertid ikke grøtris, noe som muligens påvirka resultatet en smule.. La oss bare si det sånn at hvis du skal lage julegrøt med vanlig ris bør du beregne en god del mer melk enn hvis du bruker grøtris. Eventuelt minske koketida. Men siden de fleste nepalesere er meget glad i ris, blei julegrøtprosjektet en suksess.

--

That same day I wanted to test a Norwegian Christmas tradition on the people living at the YWCA, and I had bought milk, rice, cinnamon, sugar and butter for the occasion. What I didn't have, however, was the special rice that we use for making rice porridge, and this might have influenced the result a tiny bit.. Let's just say that if you want to make rice porridge with normal rice you should use a lot more milk than if you are using the special rice. Or just shorten the cooking time. But since most Nepalis love rice, the "project make rice porridge" turned out to be successful.

Husmora var ganske skeptisk til maten. (The house mother was pretty sceptical to my cooking.)


Jula i år var en uvant opplevelse.. Men jeg hadde lyst til å utfordre meg sjøl litt, dytte meg sjøl ut av "komfortsonen" og prøve noe nytt. Det er klart at det var rart å ikke gjøre de vanlige tingene, se de vanlige programmene på TV og ha helt andre mennesker rundt meg. Jeg har virkelig oppdaga hvor mange tradisjoner jeg faktisk forbinder med jul, og hvor tomt det føles når jeg ikke kan ha dem her på andre sida av jordkloden. Mistenker at neste års jul kommer til å bli tidenes mest julete jul - nå har jeg litt å ta igjen!

--

This year's Christmas was a experience out of the ordinary. I wanted to challenge myself, to push myself out of mye "comfort zone" and try something new. Of course it was strange not being able to do the normal things, watch the normal programs on TV and being surrounded by totally different people. I have certainly discovered how many traditions I actually associate with Christmas, and how empty if feels if I'm not able to have them here, too, on the other side of the world. I suspect that next year's Christmas will be the most christmasy Christmas of all time - after all, I have some catching up to do!