closed!

Denne bloggen kommer ikke til å oppdateres mer - se på den som et vindu inn i året jeg var goCY intern i Bangladesh. Her ligger det mange fine minner som jeg vil ta vare på, og jeg er fortsatt veldig banglafrelst. (13.11.10)

--

This blog wil not have any more entries - you may look at it as a window to the year I was a goCY intern in Bangladesh. There are a lot of dear memories in here that I want to keep, and I am still very into Bangladesh. (13.11.10)

29.03.2009

Med et brak.

Jeg hørte noe tidligere i dag som hørtes mistenkelig ut som regndråper, og da jeg titta ut døra i fjerde etasje så jeg at mine antakelser stemte. Ei av mashiene kom ned trappa akkurat da, og jeg utbrøt, "Mashi - brishti hoy!" ("Mashi - det regner!"). Til min store overraskelse lyste hun opp og smilte bredt, og så løp hun ut døra som ei lita jente som vil ut og plaske i søledammene.

Litt seinere stoppa det å regne, og jeg bestemte meg for å gå en tur ut. Mens jeg stod i kassa for å betale for 100 g valnøtter og en Bounty på Meena Bazaar, hørte jeg plutselig noe som hørtes ut som en middels stor bombeeksplosjon. Det viste seg imidlertid å være torden.. Regnet plaska ned som det bare kan gjøre i land som Bangladesh, og jeg løp for livet til nærmeste rickshaw. En av rickshaw wallahene hadde en gjennomsiktig plastikkduk som han pakka rundt meg, og jeg satt og smålo hele veien tilbake til gjestehuset på grunn av den latterlige mengden regn.

Jeg tror ikke jeg har verken sett eller følt regn siden november. Hør regnet, som det tromma på taket!

--

I heard something earlier today that sounded suspiciously like raindrops, and as I took a look out the door on the third floor, I saw that I was right. One of the mashis came down the stairs just then, and I said, "Mashi - brishti hoy!" ("Mashi - it's raining!"). To my surprise, she smiled and ran outside in excitement like a little girl eager to play in the puddles.

Later, the rain stopped, and I decided to go for a walk. While I was paying for 100 g of walnuts and a Bounty at Meena Bazaar, I suddenly heard something that sounded like a small bomb blast. Turns out it was thunder.. The rain came pouring down like it only does in a country like Bangladesh, and I ran for a rickshaw. One of the rickshaw wallahs had a plastic cover that he wrapped around me, and I was laughing all the way back to the guesthouse because of the ridiculus amounts of rain.

I don't think I have seen or felt rain since November. Hear how it was pounding on our roof!

28.03.2009

Mursteinproduksjon.


Mursteinsindustrien i Bangladesh sysselsetter 200 000 mennesker, og skal ikke undervurderes i så måte. Men uansett hvor mye jeg tenker på at det er bra folk får jobber, så ser jeg for meg de enorme skorsteinene, som rager like høyt over bakken som et fem etasjers hus. Man ser en hel skog av dem så fort man kommer ut av Dhaka sentrum og ser utover det flate landskapet. Bangladesh lider av mangel på stein. Derfor bruker de sand og gjørme til å lage murstein av, og disse brennes inni noen helt enormt digre ovner som kan holde temperaturer på 1000 grader celsius. Brenselet er tre, noe som det også er mangel på i Bangladesh, og ved å hugge trær mister man sjansen til å bøte på miljøtrusselen denne typen produksjon medfører på grunn av karbondioksidutslipp. Det går an å lese mer her.

Arbeiderne har heller ikke en ideell situasjon, da de jobber lange dager, puster inn mye støv og gjør tungt fysisk arbeid. Omtrent åtte måneder av året er det mange menn som drar fra landsbyene og familiene sine for å jobbe med å produsere murstein, og de resterende fire månedene der regntida legger beslag på Bangladesh, er de hjemme. Den tida de jobber bor de i spesielle arbeidshytter. Sikkerheten for disse hardtarbeidende mennene er heller ikke den beste - jeg har hørt skrekkhistorier om folk som faller ned i pipa og blir brent levende..

--

The brick producing industry in Bangladesh employs 200 000 people, and is not to be underestimated in that sense. However, no matter how good I think it is that people get jobs, I keep picturing these enormous chimneys that are as tall as five storey buildings. You can see a whole forest of them as soon as you come out of the Dhaka city center and gaze at the flat landscape. Bangladesh suffers from lack of rock, and therefore uses sand and mud to make bricks. These are burned in incredibly huge ovens that can hold a temperature of 1000 degrees Celsius. The fuel used is wood, which is also scarce in Bangladesh, and by cutting down trees you lose the chance of minimising the threat to the environment this industry poses because of large emissions of carbon dioxide. If you want to read more, you can do so here.

The workers' situation is not the best either, as they have to work long hours, they breathe in a lot of dust and the work is physically very tough. Approximately eight months a year, the men that work in the brick industry leave their families and stay in very simple houses near their workplace. The rest of the months, when the monsoon comes along, they stay with their family. The safety for these hard working men is not a priority - I have heard some terrible stories about people who fall down the chimneys and thus become burnt alive..

23.03.2009

Grønnsaksmusikk.

I Bangladesh har man en god del grønnsaker vi ikke dyrker eller får tak i i Norge. Denne grønnsaken heter "laou", og kan bli ganske stor. Derfor har noen laga en morsom sang der man synger om å lage et musikkinstrument av grønnsaken. Denne lærte jeg i Gopalgonj, og den går som følger..

--

In Bangladesh you find some vegetables that we don't grow or that is not avaliable in Norway. This vegetable is called "laou", and can grow quite big in size. Therefore someone has made a song where one sings about making a musical instrument of this vegetable. This song was taught to me during my stay in Gopalgonj, and it goes like this..

Trykk her for å høre meg synge (click here to hear me sing): "The laou song"

Shadher laou, banailo more boiragi

Shadher laou, banailo more boiragi

Laouer age khailam, dogaou khailam

Age khailam, go-o-o-o

Laouer age khailam, dogaou khailam

Laou diye banailam dugdugi (haire)

Laou diye banailam dugdugi

Shadher laou, banailo more boiragi

Shadher laou, banailo more boiragi

Laouer eto modhu, janego jadu

Eto modhu, go-o-o-o

Laouer eto modhu, janego jadu

Laou korlam, shonger shongi (haire)

Laou korlam, shonger shongi

Shadher laou, banailo more boiragi

Shadher laou, banailo more boiragi

Ami goya gelam, kashio gelam

Goya gelam, go-o-o-o

Ami goya gelam, kashio gelam

Shonge nay mor boshnobi (haire)

Shonge nay mor boshnobi

Shadher laou, banailo more boiragi

Shadher laou, banailo more boiragi

Oh, laou..

(Sorry if my pronounciation is bad, Ivee..)

Gopalgonj i bilder.

15.03.2009

Piknik uten matkurv og rutete pledd.

Man tar to busser fulle av kollegaer og deres familier, og kjører ut til et pikniksted. (You take two buses filled with coleagues and their families, and drive out to a picnic spot.)

Du gir alle deltakerne, her representert ved Mukta i resepsjonen, så mye te (cha) og mat de orker. (You give all the participants, here represented my Mukta in the reception, as much tea (cha) and food they can drink and eat.)

Man sosialiserer seg, som Ranjita didi (hostelbestyrer) og Kristin her. (One socialises, like Ranjita didi (hostel manager) and Kristin do here.)

Man tar bilder sammen med folk man kjenner, som jeg gjør her sammen med Jennifer (lærer på National sin betalskole). (One takes pictures together with others, like I do here with Jennifer (teacher at National's pay school).)

Gruppebilder er også viktig. (Group photos is also important.)

Juliate, vår koordinator i Bangladesh (hun er ansvarlig for ungdomsaktiviteter og kurs/seminarer), og mannen hennes Ripon. (Juliate, our coordinator in Bangladesh (who is responsible for the youth and trainings/seminars), and her husband Ripon.)

Monisha didi's datter. (Monisha didi's daughter.)

Bina didi er som vanlig glad i å stå foran kameraet. (Bina didi loves to be in front of the camera as usual.)

At ungene har det gøy er også viktig, og Sam veit hva som må til. (The kids having fun is also very important, and Sam knows how to make it happen.)



De voksne ville også leike - her husker Rosalin didi (assisterende generalsekretær i Dhaka KFUK) med Kristin. (The adults also wanted to play - here Rosalin didi (assistant general secretary of Dhaka YWCA) is on the swing with Kristin.)

Organisert leik, både for barn og voksne:

Monisha didi (assisterende generalsekretær for Bangladesh KFUK) med datteren. (Monisha didi (assistand general secretary of Bangladesh YWCA) with her daughter.)


Palash, vår trofaste sjåfør, prøver seg.. (Palash, our faithful driver, gives it a go..)

Mannen til Monisha vil også prøve.. (Monisha's husband also wants to try..)

..og det blir mååål! (..and he scooores!)

Dadu ("bestefar") blir tulla med av Juliate og Nilima didi. (Dadu ("grandpa") is being tossed around by Juliate and Nilima didi.)

Jeg kom på 4. plass i denne leiken, som til slutt vinnes av mashi (nede i høyre hjørne). Rosalin didi har ballen. (I got 4th place in this game, that was won by mashi (down right corner). Rosalin didi has the ball.)

Ektemann-skal-pynte-kona-leiken.. (Husband-dolls-up-his-wife-game..)

Juliate ser fornøyd ut med resultatet. (Juliate looks like she is pleased with the result.)

Mami ("tante på morssiden"), Steven mamas kone. (Mami ("maternal aunt"), Steven mama's wife.)


Og så lo vi masse, da. (And last, but not least: we laughed a lot.)

Prodip dada, mikrokredittsjefen. (Prodip dada, the micro credit boss.)


Joyce didi, generalsekretæren for Bangladesh KFUK. (Joyce didi, the general secretary of Bangladesh YWCA.)




PS. YouTube er ikke lenger stengt, heldigvis - det tok bare en dag eller to før de åpna sida igjen. (PS. YouTube is now open for Bangladeshis again - it only took a few days before they removed the blocking.)

love animals.