In case you are wondering.

"Men du.. Hva er det egentlig du gjør der nede?" Jeg tror det er en del som lurer på akkurat det. Ja, hva jeg gjør her nede i Bangla. Grunnen til at jeg ikke sa så mye om det i starten, er at jeg på daværende tidspunkt faktisk ikke visste så mye om hva jeg kom til å holde på med. Et av goCY-programmets kjennetegn er at deltakerens evner og talenter avgjør hva han eller hun kommer til å gjøre under utenlandsoppholdet på 8 måneder. Det er også det som i stor grad har påvirka hvilket land vi har kommet til, siden landene på forhånd gav beskjed til KFUK-KFUM Global om hva slags folk de ønska seg. Fra Bangladesh var kvalifikasjonslista lang og variert, men noe av det de ønska seg var en person som var glad i å skrive og å ta bilder, og en som kunne noe om Ten Sing. Disse to tingene er også viktige stikkord for det jeg driver med.

Jeg har til nå bidratt for å stable en Ten Sing-gruppe i Dhaka KFUK på beina, og vil gjerne prøve å støtte Savar Ten Sing på samme måte, siden de enda er i oppstartfasen. En stor oppgave som både Sam, Kristin og jeg jobber med er dessuten ei nettside for Bangladesh KFUK. Det har de ønska seg lenge. Min rolle i den sammenhengen er å være fotoansvarlig. Men en stor del av tida mi her i Bangladesh går mye på å sette seg inn i Bangladesh sin kultur og hva KFUK gjør for samfunnet - derfor er jeg til stadighet ute på små og store ekskursjoner til for eksempel andre lokale KFUKer rundt om i landet.

Jeg har nå tippa over den magiske "halvveisgrensa", og den siste tida vil nok bli annerledes enn sånn som det har vært til nå. Jeg har hele tida hatt base i Dhaka på KFUK-gjestehuset, men vil sannsynligvis dra til to KFUKer på egenhånd i februar og mars. Først til Khulna KFUK, og deretter Gopalgonj. Hva som venter meg der, er jeg enda ikke sikker på. Jeg tipper det blir en del jobbing med ungdom. Når jeg kommer tilbake fra Gopalgonj er det plutselig bare en måned igjen til jeg drar, og jeg kommer sikkert til å få panikk og begynne å gjøre alt det jeg enda ikke har rukket å gjøre. De første fire og en halv månedene har gått så fort..

--

"But.. What are you doing down there?" I think there are a few people wondering about that question. What I am doing here in Bangla, that is. The reason for my very late reply and for not writing about this four months ago, is that I actually didn't know very much about what I would be doing. One of the traits of the goCY programme is that the participants' abilities and talents determine what kind of tasks he or she will be given during the stay abroad for 8 months. That has also to a great extent influenced which country we were selected to go to, as the partnership countries told Y Global what kind of people they wanted on beforehand. The list from Bangladesh was long and varied, but some of the qualities they wanted included an interest of photography and writing, and experience from Ten Sing. These two are important keywords for what I am doing.

Up until now, I have been a part of starting a Ten Sing group in Dhaka YWCA, and would also like to support Savar Ten Sing in the same way, as the group is still very young. A big task that both Sam, Kristin and I work on is a webpage for YWCA of Bangladesh. They have wanted this for a very long time now. My part of it is to be the photo responsible person. However, a big part of my time here in Bangladesh is devoted to learing about the Bangladeshi culture and about YWCA of Bangladesh and their work. Thus I am often out on small or not so small excursions for example to visit a local YWCA branch outside Dhaka.

I have crossed the magic half-year-line now, and the time left will probably be different from what it has been so far. My base has been Dhaka and the YWCA guesthouse, but in February and March the plan is to go to Khulna and Gopalgonj. I don't know what those trips might bring with them, perhaps I will be working a lot with the youth. That's my hope, anyway. When I return to Dhaka after those two months, it is only one month left before my departure, and I'll most probably panic and start doing all the things I still have not done by then. The first four and a half months have passed so quickly..