Det hvite flagget har blitt reist!

The mutineers of Bangladesh Rifles (BDR) surrendered their arms this afternoon hours after Prime Minister Sheikh Hasina urged them to go back to barracks, apparently ending nearly a two-day battle.
Home Minister Sahara Khatun and Finance Minister AMA Muhith received the arms at the Pilkhana's BDR Headquarters.
White flags have been hoisted at the headquarters.

Les mer i The Daily Star (read more in The Daily Star): Mutineers surrender arms

Det har tatt helt av.

Det har gått fra å være et lokalt opprør i Dhaka til å nærme seg en landsdekkende krise. Til tross for at en delegasjon fra Bangladesh Rifles (BDR) i går møtte representanter fra regjeringen for å snakke om mulig våpennedleggelse, førte ikke dette fram. I dag starta skytinga igjen i Dhaka rundt klokka 12 lokal tid, og det er kommet meldinger om at andre BDR-enheteri Bangladesh er i opprør også. Blant annet er det meldt om skyting i Sylhet og Chittagong. Soldatene i BDR krever bedre lønn, mer matrasjoner og mer ferie. De er misunnelige på de ordinære hærstyrkene, som får delta i FNs fredsbevarende styrker, noe det visstnok er en del penger i.

Nå ser ikke statsminister Sheikh Hasina annen råd enn å gå til drastiske tiltak. Via bangladeshiske TV-kanaler har folk som befinner seg innenfor en radius på 3 kilometer blitt råda til å evakuere husene sine, og det er stridsvogner i gatene. BDRs hovedkvarter i Dhaka er nå omringa av tusenvis av soldater og politifolk. Folk holder seg ellers innendørs - her på KFUK har vaktene ved porten vår fått beskjed om at jeg og Sam ikke får lov å bevege oss ut uansett hva, og Kristin sitter fortsatt fast i Comilla (som ligger et par timer unna med bil). Hele kontoret her på National skulle egentlig på den årlige pikniken i morra.. Den er avlyst.

Det er forskjellige tall som foreligger hva omkomne angår - de høyeste tallene sier omkring 100 mennesker, mens de laveste ligger på bare et par stykker. Da vi hørte om det første sivile dødsfallet i går blei både Sam og jeg opprørte - en rickshaw wallah.. Sannsynligvis en veldig fattig mann med en familie å fø på. Nå har de mista en far, en ektemann og pengene de antagelig trengte for å overleve. I tillegg dør BDR-soldatene - for hva? Dårlige arbeidsvilkår. For å hindre at mytteriet sprer seg ytterligere har man nå stengt av mobilnettet, melder NRK.

Mormor ringte for å spørre om jeg hadde det bra, og det har jeg. Mamma er også bekymra. Jeg er helt trygg der jeg er, og det er ingen grunn til å være redd for meg. Jeg er derimot redd for hvordan dette kan utvikle seg..

--

The situation has gone from being a local revolt in Dhaka to what I would almost refer to as a national crisis. In spite of the fact that a delegation from Bangladesh Rifles (BDR) yesterday met with government representatives to talk about a possible surrender of arms, this did not help. Today the shooting started again in Dhaka around noon local time, and there have been reports that other BDR units in Bangladesh have joined the violence. Shooting has occurred in some places, like for example Sylhet and Chittagong. The soldiers in the BDR are demanding higher salaries, better food rations and more holidays. They are envious of the army, which is allowed to participate in the UN peacekeeping forces and therefore gets more money.

Prime Minister Sheikh Hasina now sees no other option than to take more drastic actions. Via Bangladeshi news channels, people within a radius of 3 kilometres have been asked to leave their homes, and tanks are now driving in the streets. BDR's headquarters in Dhaka is now surrounded by thousands of soldiers and policemen. People in general are staying indoors - here at the YWCA the guards have been told not to let me or Sam go out no matter what, and Kristin is still stuck in Comilla (a few hours by car from here). The whole office here at National was supposed to have their annual picnic tomorrow.. But that has now been cancelled.

Different numbers are circulating in terms of casualties - the highest numbers say about 100 people, but the lowest say only a few. When we heard of the first civilian who died yesterdayboth Sam and I were very sad - a rickshaw puller.. Probably a very poor man with a family to feed. Now they have lost a father, a husband and the money they most likely needed to survive. Additionally, the BDR soldiers are dying.. For what? Bad working conditions. To stop the mutiny from spreading more, an official said that they have shut down the mobile network.

Grandmother called me on the phone to ask if I were ok, and I am. My mother is also worried. I am safe where I am, and there is no reason to be afraid. I, on the other hand, am afraid of what is going to happen next..

Read more:
Al Jazeera - Bangladesh mutineers face ultimatum
BBC - Bangladesh PM threatens mutineers

Det verste er over.

A big Norwegian newspaper wrote about the shooting after I tipped them off, so I'm just commenting on the article.

Dagbladets nettutgave publiserte nettopp en artikkel om skytinga som foregikk på hovedkvarteret til Bangladeshi Rifles, etter at jeg tipsa dem. Morsomt at de skriver "Heidi (19) er midt i opptøyene i Bangladesh." når jeg ikke en gang har hørt et eneste skudd.. Jeg har kun sittet og lest nyheter. Men nå tror jeg det verste er over, ettersom The Daily Star rapporterer om samtaler mellom statsminister Sheikh Hasina og de opprørske soldatene. Opptøyene kom av vanskelige lønnsforhandlinger, noe Hastur/Kristian har kommentert i sin blogg. Får håpe det ordner seg nå, og at vi snart kan vandre rundt i Dhanmondi igjen (det er tross alt et av favorittstedene våre i Dhaka).

Mytteri i Bangladesh Rifles - NÅ.

I skrivende øyeblikk er det åpna ild i nabobydelen, nærmere bestemt Rifle's Square i Dhanmondi der Bangladesh Rifles har sitt hovedkvarter. Bangladesh Rifles kriger nå med Bangladesh sin egen hær, og det hele har utvikla seg til å bli en veldig dramatisk situasjon der sivile også står i fare for å befinne seg på feil sted til feil tid. Så vidt jeg veit har en sivilperson allerede omkommet, og flere av soldatene (ryktene sier 11 stykker). Dessuten blir 60 personer holdt som gisler. Det starta med en konferanse med topplederne (nå gisler i konferansehallen) i Bangladesh Rifles, og i følge nyhetene var det hele planlagt nettopp på denne dagen da konferansen skulle holdes. Det har seg sånn at noen av de som jobber i Bangladesh Rifles får mindre betalt enn andre, og disse er veldig misfornøyde. Derfor bestemte de seg for å angripe dem som får mer betalt, og hele situasjonen er nå totalt ute av kontroll.

Hæren har prøvd, men forgjeves, å sikre området. De endte bare opp med å bli med i kampene, de også. I følge Al Jazeera retter de til og med våpnene sine mot sivile, som sannsynligvis nå er panikkslagne.. Det er også flere sivile sårede, i tillegg til den sivile som er drept. Nå har de endelig evakuert området, i følge BBC. Der leser jeg også at det kommer røyk fra bygningen der konferanserommet ligger.. Hva nå enn det betyr..

Jeg og Sam sitter på kontoret og er lost for words, mens vi leser på Al Jazeera og BBC.. Det er som om de har starta en liten borgerkrig her, rett utafor døra vår omtrent. Butikker har stengt, folk har dratt hjem fra kontoret, og de sier det vil bli portforbud seinere i dag.Vi er ikke i fare, siden det her skjer et lite stykke unna.. Samtidig. Det hadde ikke tatt meg mer enn en halvtime å gå dit. Kristin skulle egentlig ha kommet tilbake fra Comilla i dag, men Juliate ba henne bli. Det er ikke trygt ute i Dhakas gater nå.

--

As I am writing this, there is hevay fighting going on not too far away from here. More specifically, at Rifle's Square in Dhanmondi where Bangladesh Rifles has its head quarters. Bangladesh Rifles soldiers are now fighting the army, and the whole thing has turned into a very dramatic situation where civilians are at risk of being in the wrong place at the wrong time. As far as I know, one civilan has been killed, and some soldiers (rumour has it to be 11). Besides, 60 people are held hostage. It all started this morning, when the senior officers where having a meeting in the conference room (these are the hostages) at Bangladesh Rifles, and according to the news the whole thing was intended to be on the same day as this meeting. The background is that some soldiers are paid lower salaries than others, and these are very dissatisfied. For this reason they decided to attack those with higher salaries, and the situation is completely out of control.

The army has tried, but failed, to secure the area. They ended up firing their weapons as well. According to Al Jazeera they are even pointing their guns at civilians, that are probably panicing.. Moreover, several civilians have been reported injured, in addition to the one that was killed. They finally managed to evacuate the area, according to the BBC. There I also read that smoke is coming from the building where the 60 officers are held hostage.. Whatever that means..

Me and Sam are sitting in the office lost for words, while reading the news on Al Jazeera and BBC.. It's like they have started a small civil war here, right outside our door more or less. Shops have closed, people have left the office to go home, and they were speaking about a possible curfew later. We are not in danger, since all this is happening a short distance from here.. Nevertheless, it would have taken me around half an hour to walk there. Kristin was supposed to return from Comilla today, but Juliate told her to stay put. It's not safe in the streets of Dhaka today.

Read more:
Al Jazeera - Heavy gunfire in Bangladesh capital
The Daily Star - Mutiny at BDR HQ
The Daily Star - 1 killed, 16 hurt by stray bullets
BBC - Border guard mutiny in Bangladesh
The Daily Star - PM offers talk with rebel BDR soldiers

goCY 09/10.

Et typisk scenario fra goCY-forberedelseskurs..

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg blei veldig glad da jeg leste mailen fra Mia, vår kjære nye koordinator på Global, der det stod at Fredskorpset vil støtte et år til med goCY! Riktignok skal det skje noen endringer, men jeg syns det nye opplegget høres veldig interessant ut (får nesten lyst til å søke et år til, hehe). Seks norske deltagere ønskes, og disse seks skal så sendes til henholdsvis Palestina, Sri Lanka og Kenya for å bli der i 8 måneder. Det vil også komme deltakere fra disse landene til Norge, og kanskje noen av dem kommer til å besøke et annet "Sør-land" (Fredskorpset snakker om Nord og Sør). Temaet er "fred og forsoning" denne gangen, i motsetning til mitt kull - vi har ikke noe spesielt tema. Hvis det sitter noen KM'ere eller ikke KM'ere der ute i 20-25-årsalderen som har lyst til å oppleve noe de aldri kommer til å glemme, så er dette noe å vurdere på lik linje med å søke på et år (til) med høyere utdanning eller en jordomseiling for den del. Det er noe helt unikt å bo i et land og lære om en kultur på denne måten - jeg blir ikke bare en outsider som betrakter hvor "annerledes og rart" alt er - jeg finner min egen plass i samfunnet og lever et liv sammen med menneskene som bor der.

Hvis du er interessert i å finne ut mer om goCY Intern-programmet til KFUK-KFUM Global, er det lurt å gå inn på Global sine nettsider og lese hva slags informasjon de har lagt ut der (blant annet om forventningene til deg som vil søke), og hvis du er ukjent med KFUK-KFUM-bevegelsen eller Global sitt arbeid er det lurt å kikke litt på det. Du trenger ikke være kristen for å søke, noe jeg er et bevis på. Søknadsfristen er 15. april, og søknadsskjemaet lastes ned på sida med info om goCY. Der finner du forresten kontaktinformasjonen til Mia også. Har du spørsmål? Jeg svarer gjerne, enten i kommentarfeltet eller på mail (heidi.idieh@live.no). Kanskje jeg møter deg på forberedelseskurs i august?

If anyone is wondering why I did not translate this, it is because I doubt that my blog is read by other English-speaking people besides my fellow goCYers. And you guys already know these things, I guess. If anyone still wants me to translate it, please leave a comment! The blog entry is about the fact that there will be another year with the goCY program, and it speaks to those who do not know much about it from before.

Khulna i bilder.

Dette er Putul. Mora hennes har bestemt seg for at datteren skal bli lege når hu blir stor. (This is Putul. Her mother has decided that she is going to become a doctor when she grows up.)

Nysgjerrige unger i slummen. (Curious children in the slum area.)

Min utsikt fra rommet på KFUK. (My view from the room at YWCA.)

Fnisete skoleunger på betalskolen her på huset.. (Giggling students here at the pay school.)

Hver søndag gir KFUK gratis næringsrik mat til slumbarn. (Every Sunday, YWCA gives free nutritious food to slum children.)

Nazima, som er med i mikrokredittprogrammet. (Nazima, a micro credit member.)

Imponerende! (Impressive!)

Nayantara, også med i mikrokredittprogrammet. (Nayantara, also a member of the micro finance program.)

Sajju, min nepalesiske venn som jeg møtte på Chobi Mela, som kom på besøk. (Sajju, my Nepali friend whom I met at the Chobi Mela, that came to visit me.)

Alo mashi, som alltid smiler og tuller. (Alo mashi, always smiling and joking.)

Rina mashi, som har laga kjempegod mat til meg. (Rina mashi, who has been making very tasty food for me.)

På Valentine's Day dro vi på båttur. (We went on a boat trip for Valentine's Day.)

Chayti (og Keka i bakgrunnen), to av ungdomsmedlemmene. (Chayti (and Keka in the background), two youth members.)

Bloggurat (ignore this).

Jeg har registrert meg på Bloggurat, gitt. (I have registered on a Norwegian blog page.)

Gi et lite vink, del 3.

Slum.

Folk har dårlige dager. Jeg har også dårlige dager. Dager da det er et ork å stå opp fordi du er trøtt og vil sove mer, dager da frokosten tvinges ned og håret lever sitt eget liv mens man fortvilt prøver å fikse litt på fasaden. Allikevel, et program er et program, og på mandag 16. februar stod det at jeg skulle besøke helseprogrammet til KFUK i Notun Bazar. Jeg dro med helseprogramansvarlig og regnskapsføreren (sistnevnte trengtes fordi banglaen min ikke er helt proff enda, og han er god i engelsk), og vi besøkte egentlig litt forskjellige opplegg som kjøres i slumområdet i Notun Bazar. Først prata vi med gratisskolebarn, så besøkte vi ei gravid dame, jeg intervjua til sammen tre barn som går på gratisskolen til KFUK, og så fikk jeg møte ei dame som virkelig har lykkes som medlem av mikrokredittprogrammet.

Det var mange fine opplevelser, men det jeg nok kommer til å huske aller best er gleden og entusiasmen til de barna jeg møtte i slummen. Det er verdens beste medisin mot kjipe dager: å la blikket hvile i deres plirende øyne, høre dem fortelle om hverdagen sin, se dem ta handa mi i begeistring for å vise meg stedet der de vanligvis leiker med vennene sine, og ikke minst høre dem si at de gjerne vil være venner med barna i Norge. Deres liv i slummen er lysår unna det livet de fleste norske barn lever.. De bor bokstavelig talt vegg-i-vegg med flere titalls folk, kloakken flyter åpent i ei renne mellom husveggen og den smale veien som går mellom husene, fluene fester i utildekkede bøtter og boller med mat, alle i familien må sove i den samme harde senga, og hver dag er en liten kamp. Men barn er barn, uansett hvor i verden man er. De leiker med venner, de krangler, de tuller og ler, og de er fulle av en entusiasme ingen kan ta fra dem.

--

People have bad days. I also have bad days. Days when getting out of bed is hard because you're tired and want to continue sleeping, days when the breakfast has to be forced down and your hair lives its own life while you desperately try to look like you actually spent some time in front of the mirror this morning. Despite this, a schedule is a schedule, and Monday the 16th of February my schedule said that I was going to visit the health program of YWCA in Notun Bazar. I went with the health program responsible and the accountant (he was needed for his English skills - my Bangla skills are not perfect), and we actually visited several different projects run in the area. The first thing we did was to speak with the free school children, after that we paid a pregnant woman a visit, and then I interviewed three students of the free schoolof YWCA. At last I got to meet a woman who has truly succeeded as a micro finance member.

I had many memorable experiences today. However, what I will remember the most is the joy and enthusiasm I saw in the slum children's faces. It is by far the best medicine for bad days: to look into their shining eyes, hear them talk about their daily lives, watch them grab my hand in exitement to show me the place where they usually play with their friends, and not to mention to hear them say that they want to be friends with the Norwegian children. Their lives in the slum are lightyears apart from the lives that Norwegian children lead.. There is no space between the houses other then the narrow road, the sewage floats thick and greyish between the house walls and the road, the flies feast on the food that is left uncovered in pots and bowls, the whole family share one hard bed, and every day is a small battle. Nevertheless, children are children, no matter where in the world you are, They play with their friends, they quarrel, they joke and laugh, and they are filled with an enthusiasm that nobody can take away from them.

Nazma, gravid i 7. måned, og datteren Prema på 4 år. (Nazma, 7 months pregnant, and her 4 year old daughter Prema.)

Lovlu, 8 år, spiller klinkekuler med sin beste venn. (Lovlu, 8 years old, is playing with marbles together with his best friend.)

Lovlu og vennen hans. (Lovlu and his friend.)

Jumur, 7 år, hopper paradis. (Jumur, 7 years old, is playing hopscotch.)

Kulsum, 8 år, gjør det samme. (Kulsum, 8 years old, is doing the same.)

Meg sammen med de to bestevenninnene. (Me together with the two best friends.)

Bake kake søte..

Jeg prøver å være en skikkelig bangladame som lager rismel på gamlemåten. (I'm trying to be a real Bangladeshi woman that makes rice flour in the good, old-fashioned way.)

Den dama her har nok litt mer erfaring.. (This woman is probably a bit more experienced..)

Voilá! Kaker laga av rismel, kokos og noe annet søtt noe. Lett som en plett. På bangla kalles slike kaker for "pitha". (Voilá! Cakes made of rice flour, coconut and something else very sweet. Easy as pie. In Bangla, these cakes are called "pitha".)

Chobi Mela V.

Visste du at en av verdens mest omfattende fotofestivaler foregår i Dhaka, Bangladesh akkurat nå? Den heter "Chobi Mela", og er nummer 5 i rekken av festivaler som har vært arrangert (den første i år 2000), derav romertallet. Temaet for årets festival er "frihet", og det er over 60 aktører som stiller ut sine arbeider. På festivalen har jeg fått gleden av å møte Tom "Freedomtrack" Hatlestad som kjørte hele veien fra Norge til Bangladesh i bilen sin og lagde utstilling på veien, jeg har overvært mange interessante foredrag og screenings, hørt Morten Krogvold holde foredrag (jepp, han var også i Dhaka) om sitt virke og møtt mange fotointeresserte og kule folk. - Ikke minst har jeg sett masse bra arbeider og fått inspirasjon. Under en litt mer kurios kategori kan jeg jo nevne at jeg på åpningsdagen plutselig fant meg sjøl foran kameraet til Channel 1.

Hver dag den første uka av festivalen var det kveldsopplegg på Goethe Institut, noe jeg virkelig gikk inn for å få med meg mest mulig av. Det førte også til mange seine kvelder på den elskede røde Mango Café (den ligger jo så beleielig til bare noen hundre meter unna). Tenk at jeg skulle få oppleve noe sånt i løpet oppholdet mitt her i Bangla? For øyeblikket sitter jeg på et gjesterom på Khulna KFUK og skriver dette, altså går jeg glipp av siste del.. Uansett - tusen takk til Drik og gjengen for at noe sånt kan bli arrangert i Bangladesh. De setter virkelig Bangladesh på verdenskartet i fotosammenheng.

--

Did you know that one of the world's largest photography festivals is going on in Dhaka, Bangladesh right now? Its name is "Chobi Mela", and it is the 5th one to be held since the start in 2000, thus the "V". The theme chosen for this year's festival is "freedom", and more than 60 people are exhibiting their work. In the festival I have had the pleasure of meeting Tom "Freedom track" Hatlestad who actually drove in his car all the way from Norway to Bangladesh while making his exhibition, I have seen a lot of interesting presentations and screenings, I have heard Morten Krogvold (yes, he was also in Dhaka) talk about his work as a photographer and also met many people with an interest in photography. - Not to mention that I have seen work by extremely talented people and gotten some inspiration. Something that may or may not be worth mentioning is that I, on the opening day, found myself standing in front of the video camera of the TV channel Channel 1.

Every day during the first week something was happening at the Goethe Institut in the evening, and I decided that this was something I would definately not miss out on. This also led to numerous late visits to the beloved and red Mango Café (it is situated only a short walk away from the Institut). Imagine that I actually would get the chance to experience something like this during my stay here in Bangla? At the moment I am sitting in a guestroom in Khulna YWCA writing this, which means that I am not able to attend the second half of the Chobi Mela.. Anyway - thank you so much, Drik and the gang, for doing something like this in Bangladesh. They really are putting Bangladesh on the world map in terms of photography.

Tom, som alltid var synlig i mengden. (Tom, that was always easy to spot.)

Fra en av de mange presentasjonene. (From one of the many presentations.)

Café Mango er stamstedet! (Café Mango is the regular place.)

Kristin (t.h.) og jeg møtte blant annet Clare, Sajju og Ahmad. (Kristin (left side) and I met Clare, Sajju and Ahmad.)

Det var her det skjedde. (This was the place to be.)

En av mine favorittbildeserier fra Chobi Mela V, som er laga av ei ung jente som bor i en flyktningerleir for palestinere i Libanon. (One of my favourite series from the Chobi Mela V was this one, made by a young girl living in a refugee camp for Palestinians in Lebanon.)

Emon + Nellie.

Emon gifta seg med sin kjære Nellie i januar, og det må jo ikke gå upåaktet hen. Det starta med gaye holud 22. januar, og fortsatte med vielse og middag dagen etterpå. Greia med gaye holud og slike ting har jeg forklart før.

--

Emon married his beloved Nellie in January, and naturally I have to broadcast this to the world. The party started at the gaye holud on the 22nd of january, and continued with the marriage ceremony the day after. The deal with gaye holud and such things have been explained by me before.

Sist gang jeg blogga om giftemålstradisjonene i Bangladesh, nevnte jeg en del, men ikke alt. En av tingene jeg hoppa over var tradisjonen med at brudgommen (og hans familie/venner) må prute for å betale en god pris for bruden sin når han ankommer bryllupsmiddagen. Det er ikke noen stor og seriøs greie, kun for gøy (det er jo tross alt brudens familie som må betale medgift til brudgommens familie), og prisen overstiger sjeldent et par tusen taka. Emon slapp unna med bare 500, hvis jeg husker riktig.. Et skikkelig kupp! Argumentene fløy hovedsakelig mellom Emon og Nellies søster (i turkis sari), og når de endelig blei enige, slapp alle inn og vi hadde det kjempemoro.

--

Last time I blogged about the traditions of a Bangladeshi wedding, I mentioned a lot, but not everything. One of the things I left out, was the tradition where the groom (and his party) has to haggle for a suitable price for his bride when they arrive at the reception dinner. This is nothing serious, just a little fun "game" (after all, it is the bride's family who has to pay dowry to the groom's family), and the price is rarely higher than a couple of thousand taka. Emon got away with only 500, if I remember correctly.. Quite a bargain! The main dialogue was between Emon and Nellie's sister (in turquoise sari), and when they finally agreed, they all came inside, and we had a good time.

Bilder (pictures) © Kristin Hildre Rørvik 2009.