closed!

Denne bloggen kommer ikke til å oppdateres mer - se på den som et vindu inn i året jeg var goCY intern i Bangladesh. Her ligger det mange fine minner som jeg vil ta vare på, og jeg er fortsatt veldig banglafrelst. (13.11.10)

--

This blog wil not have any more entries - you may look at it as a window to the year I was a goCY intern in Bangladesh. There are a lot of dear memories in here that I want to keep, and I am still very into Bangladesh. (13.11.10)

29.03.2009

Med et brak.

Jeg hørte noe tidligere i dag som hørtes mistenkelig ut som regndråper, og da jeg titta ut døra i fjerde etasje så jeg at mine antakelser stemte. Ei av mashiene kom ned trappa akkurat da, og jeg utbrøt, "Mashi - brishti hoy!" ("Mashi - det regner!"). Til min store overraskelse lyste hun opp og smilte bredt, og så løp hun ut døra som ei lita jente som vil ut og plaske i søledammene.

Litt seinere stoppa det å regne, og jeg bestemte meg for å gå en tur ut. Mens jeg stod i kassa for å betale for 100 g valnøtter og en Bounty på Meena Bazaar, hørte jeg plutselig noe som hørtes ut som en middels stor bombeeksplosjon. Det viste seg imidlertid å være torden.. Regnet plaska ned som det bare kan gjøre i land som Bangladesh, og jeg løp for livet til nærmeste rickshaw. En av rickshaw wallahene hadde en gjennomsiktig plastikkduk som han pakka rundt meg, og jeg satt og smålo hele veien tilbake til gjestehuset på grunn av den latterlige mengden regn.

Jeg tror ikke jeg har verken sett eller følt regn siden november. Hør regnet, som det tromma på taket!

--

I heard something earlier today that sounded suspiciously like raindrops, and as I took a look out the door on the third floor, I saw that I was right. One of the mashis came down the stairs just then, and I said, "Mashi - brishti hoy!" ("Mashi - it's raining!"). To my surprise, she smiled and ran outside in excitement like a little girl eager to play in the puddles.

Later, the rain stopped, and I decided to go for a walk. While I was paying for 100 g of walnuts and a Bounty at Meena Bazaar, I suddenly heard something that sounded like a small bomb blast. Turns out it was thunder.. The rain came pouring down like it only does in a country like Bangladesh, and I ran for a rickshaw. One of the rickshaw wallahs had a plastic cover that he wrapped around me, and I was laughing all the way back to the guesthouse because of the ridiculus amounts of rain.

I don't think I have seen or felt rain since November. Hear how it was pounding on our roof!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv av hjertens lyst.

love animals.